Den andre uka her nede på Gran Canaria ble faktisk hakket varmere enn den første.

Riktignok var det nok ikke 32 grader, men vi hadde nok 29 på det varmeste ifølge gradestokken i bilen. Disse gradestokkene som står langs stranda er alltid skrudd opp en del grader slik at folk kan ta bilde for å legge på facebook. Da blir nemlig “alle” misunnelige og man får da masse “likes”. Man bør også slenge inn en kommentar om at det er FOR varmt siden de hjemme har -20. Jeg glemte dette i år så er litt bitter for at jeg gikk glipp av så mange “gratis-likes”.

Men det var ikke så nøye om det var varmt ute fordi det var varmt nok inne. Det ble nemlig tre-fire dager med feber her nede også. Dessuten, når feber’n stiger så blir man kald og får frysninger. Derfor slapp jeg å svette så mye som de som lå og solte seg utenfor. 1-0 til Espen. Sykdommen kunne dog ikke kommet bedre. Beina trengte hvile og jeg var ganske så solbrent. Jeg er også på  “Murakami” kjøret om dagen så da fikk jeg lest noen bøker på kindlen min også.

Herr Due fotografert på balkongen min! Da jeg ble frisk startet jeg smått og sanke litt rolige kilometer igjen, men vi var også på strandbaren Paddys for å se en fotballkamp.

På Paddys er det knallhardt regelverk under kampene.

Lurer på om noe sånt hadde gått an i Norge =)

Utenfor Paddys lå vi og observerte en ung mann på min alder som brukte formiddagstimene til å bygge et stort sandslott! Jeg lurte på om han kanskje  hadde noe barn eller noe som skulle hjelpe han, men det hadde han ikke. Det synes jeg egentlig virka litt trist. Men så kom jeg på at hadde sandslottmannen fått vite at jeg hadde brukt forrige uke til å løpe masse kilometer så hadde nok han synes jeg var ENDA tristere. Jeg konkluderte med at det er bra vi er forskjellige og at vi begge faktisk var Gran Canarias største hurragutter!

Dette bildet her er forresten tatt tidlig på oppholdet men glemte å slenge det med sist. Her har du en i reisefølge som er glad i å krydre maten. Regner med det ble litt peppersmak på spagettien etter hvert.

oj! Se hva jeg fant på supermercadoen da! 100% ren kokosmelk! Dette er nok like sunt som å drikke rett fra kokosnøtta. Var nesten ikke kalorier i det heller vet du – bare to gangern av hva det er i cola.

Utenom solings, mat og løping så spilte vi faktisk tennis også! Sist gang jeg spilte tennis var omtrent da jeg starta med løping i 2008. Den gangen mente jeg egentlig at jeg var sånn passe OK til å spille tennis. Jeg vet ikke om det er selvinnsikten som har blitt bedre eller ferdighetene som har blitt dårligere. Uansett, tennisen kan oppsummeres med ett ord. KATASTROFE!

Jeg vet ikke så mye om tennis men her gjøres nok alle alle feil i “backhand”. Jeg lurer også på hvorfor jeg står på tå! Ballen traff forøvrig rammeverket på racketen som den gjor halvparten av gangene. Resten av gangene traff jeg ikke ballen.

Men når jeg gikk igjennom bildene etter økta fant jeg vel ut at de jeg spilte med kanskje ikke var så gode de heller.

Da fryda jeg meg litt over at de også så litt klønete ut, men så kom jeg på at jeg tapte  alle kampene og da fryda jeg meg ikke så mye mer lenger.

Allright! Da får vi prøve å pensle oss tilbake til løpinga igjen.

I Maspalomas har du også en ganske stor park som er velegnet for løping. Her finner du også en grusvei inne i parken som er ei runde på ca 1100m. Perfekt for intervaller! Hansen løp faktisk 10x1100m den første uka inne i denne parken.

Her ser du enden av kanalen i Maspalomas. Dette er en helt flat strekke på et par kilometer som kan løpes opp/ned på hver sin side. Strekningen er godt egnet for intervaller hvis du løper de i et tidsrom hvor det ikke er så mye folk. I bakgrunnen til høyre ser du “pariserhjulet”. Parken med 1100m ligger ikke langt unna denne parken.

Tiltross for at det ble langt mindre løping andre uken fikk jeg alikevel opplevd noen fine plasser!

Alt fra asfalt til dirt og trails.

Dette bildet er tatt ca 1km utenfor tettstedet Puerto Mogan. Det kommer ikke så bra frem på bildet men det er ganske mye stigning i disse svingene.

På toppen kunne man løpe på fjellklippene langs havet.

Dette var det nærmeste jeg kom Puerto Mogan i år. Bildet er tatt langs GC500 hovedveien til Puerto Mogan. De har et “stoppsted” på toppen slik at turister som meg kan stoppe bilen for å ta bilde av tettstedet. Hver fredag er det visstnok marked i Puerto Mogan så da stenger de omtrent hele stedet for biltrafikk.

To uker gikk fort. Alikevel blir det nok bare en uke til neste år. Dette rett og slett fordi to uker ferie i januar gjørt et så stort innhugg i feriedagene man har for resten av året.

Siste kvelden i Meloneras spiste vi på Pastaramma. (n0 1 tripadvisor)

Her har du Helge og Bengt fotografert et par timer tidligere på kvelden.

Helge, Terje og Bengt.

Det ble som det ofte ble på turen – kjøtt til middag!

Under siste morgenøkt før flyet tok jeg  med meg kamera og fikk tatt bildet både over og under før soloppgang. Strandpromenaden langs Maspalomas/Meloneras er hyppig brukt av mosjonister om morningene.

Akkurat nå sitter jeg hjemme i Oslo og skriver de siste ordene i dette blogginnlegget. For å slippe det verste kjøret med påskemarsipanen har jeg bestilt tur til Italia i påsken! Da blir det ny treningsleir med masse bra folk fra fellestreningen!

Men før den tid skal jeg en tur til Tyskland og Nederland for å løpe Halvmaraton og drikke Leffe Blonde!

Fikk du ikke med deg den 1min lange videoen fra forrige uke finner du den på YouTube.

ps! Ikke glem at det er felles langtur lørdag 16 februar. Sjekk mer HER! Blir vi over 30stk? Håper det =)

___________________________________________________________________________

11

3