Halden Ultraintervall 2012

I 2009 kom jeg over et løp på kondis.no som het Halden Ultraintervall. Konseptet var enkelt. Løpet startet kl 1200 Lørdag og det skulle løpes 10km hver tredje time – i ett døgn (80km). Av en eller annen grunn ble jeg fascinert av konseptet og hadde utrolig lyst til å melde meg på.

i 2009 gikk jeg flere runder med meg selv. Jeg var i dialog med arrangør siden påmeldingsfristen var utløpt. Det endte med at jeg ikke turte. Jeg var ganske fersk som løper og jeg var veldig usikker om jeg ville klare å fullføre eller ikke. Skuffelsen var derfor stor da løpet ble “nedlagt” etter 2009 utgaven – men i 2012 var det tilbake og jeg meldte meg på samme dag påmeldingen startet! DETTE skulle jeg ikke gå glipp igjen!

Siden 2009 hadde jeg fått økt mengden betraktelig. Jeg hadde løpt flere maraton og andre ultraløp. Usikkerheten om jeg var i stand til å fullføre var ikke lenger en faktor.

Det som egentlig skremmer meg litt i ettertid er egentlig hvor lett jeg så på dette løpet. Jeg hadde jo planlagt å åpne et par minutter bak 10k pers og trodde ikke det ville straffe seg noe særlig.

Jeg innbilte meg også at pausene ville gjøre meg godt. Sove skulle heller ikke bli noe problem! Jeg sovner jo hvor-som-helst-når-som-helst. Næringsinntak har jeg heller aldri hatt problemer med – så dette skulle ivertfall IKKE bli noe problem. Næringen var også dårlig planlagt. Pasta og smashboller fra Shell jeg kjøpte på veien var hovedbasisen.

Restitusjonstid? “Det blir ikke lenge” fortalte jeg Christopher da jeg fikk han med på dette. “Vi løper jo bare 10km vet du og har lange og fine pauser i mellom!” . Jeg vet ikke om han trodde noe på meg – men han ble ivertfall med =)

25 timer etter start satt jeg i bilen til Christopher og titta ut av vinduet. Jeg var helt tom. Vi var på vei hjem til Oslo. Jeg pustet dypt men orket ikke engang å sukke. Det var vondt å sitte. Det var vondt å puste. Hvor krampene i rompa kom fra aner jeg ikke – det eneste jeg fikk bekreftet er at man må ikke komme å tru at det er “gratis” å løpe ultra.

(Foto: Bjørn Johannessen. Se hovedreportasje fra løpet på kondis.no her! Link og flere bilder fra hvert enkelt løp finnes i slutten av innlegget.)

Da vi ankom Halden fant vi oss en fin plass i gymsalen. Humøret var på topp og jeg har sjeldent gledet meg så mye til et løp som dette. Rett og slett fordi det var så annerledes og utrolig sosialt! Vi skulle jo alle tilbringe de neste 24 timenene sammen – enten i løypa eller i gymsalen. A big happy family med geeks man kan diskutere gnagsår, gangsperre og kilometertider med. Kan forutsetningene for en velykket lørdagskveld bli bedre?

I dont think so! =)

Før første drag tok jeg på meg de raskeste racerne jeg hadde (hagio) og la meg rett bak Sørstad(vinneren) de først hundre meterne. Etter en kilometer så jeg ikke noe mer til han og jeg måtte følge godt med for å ikke løpe feil da løypen var ukjent – men godt merket.

Runden vi løp var en småkupert fem kilometer. Denne løp vi to ganger slik at det ble 10km.

(Foto: Bjørn Johannessen. Se hovedreportasje fra løpet på kondis.no her! Link og flere bilder fra hvert enkelt løp finnes i slutten av innlegget.)

Overskuddet var virkelig på plass etter to løpefrie dager. Dette førte til at første 10km gikk på 39:37 noe jeg var veldig fornøyd med! Var jo bare litt over to min bak pers på 10ern det her! Sub 40 på åpningen var i boks! Jeg var jo klar over at dette ikke ville holde utover kvelden men jeg hadde ikke så mye plan. Jeg hadde bestemt meg for å ta en 10km av gangen.

Da jeg kom inn startet rutinen jeg fulgte resten av døgnet. Dusj. Vannkoker på. Frem med pasta. En stk alkoholfri Carlsberg. En SMASH bolle fra Shell. Rent tøy. Så i soveposen. Surfe på nettet.

To timer etterpå var det på’n igjen. Jeg bestemte meg for å justere til sub 42:30 men det føltes igjen så lett etter første fem kilometer at jeg ropte ved passering “Er jo bare nedoverbakke denne løypa her”. Ved syv kilometer så jeg at jeg lå an til sub 40 igjen hvis jeg økte farten de siste kilometerne. Moro! Jeg beit tenna sammen – ut med tunga og jobba kilometertiden ned igjen. Kom i mål på 39:22.

(Foto: Bjørn Johannessen. Se hovedreportasje fra løpet på kondis.no her! Link og flere bilder fra hvert enkelt løp finnes i slutten av innlegget.)

Som du ser på bildet over er humøret på TOPP hos oss alle! Det var også dette bildet som fikk meg til å bestille time hos Nikita Frisør på Storo kl 1620 i dag.

(Bildet over ser du campen til Jan Kr. fra gymsalen i halden!)

Man skulle tro at de to timene med “pause” vi hadde mellom hver økt skulle gå sakte men det var timer som gikk latterlig fort. Ingenting er bedre enn det – da går døgnet raskere =)

Humøret var fremdeles på topp da vi la ut på tredje intervall.

(Foto: Bjørn Johannessen. Se hovedreportasje fra løpet på kondis.no her! Link og flere bilder fra hvert enkelt løp finnes i slutten av innlegget.)

Bildet lyver ikke! Det var gøy i Halden! Her ser du Christopher i fint driv på ett av de første intervallene.

La meg fortelle litt om løypa. Man løper rett ut i en bakke. Ikke av den hyggelige typen som går nedover. Løypa starter i en skikkelig kneik. Det gjør egentlig ingenting siden beina er ganske freshe ved start. Vel, nå misbrukte jeg kanskje ordet FRESH – men de var ivertfall kanskje på sitt fresheste ivertfall.Ivertfall de første dragene. Etterhvert er jo beina så stive ved start at det virker som det ivertfall er 10-15 småbein der inne som skal knekke – og da blir de først freshe etter et par kilometer. Da tror man bare at et par småbein kan knekke.

Etter litt stigning går det tilsvarende ned. Så er det egentlig litt opp og ned til kilometer to. Den tredje kilometern synes jeg er den kjipeste. Da går det slakt oppover mot Kiwien før man får en “bratt” kneik igjen. Rett etter den tredje kommer det to lettløpte kilometer. De to går nesten bare nedover. Det verste partiet på hele runden er når du er ferdig med sløyfa og skal ut en gang til. Da føles de neste tre kilometerne helt tunge – men så er det bare å komme seg til kilometer åtte – så er man ferdig. Slik tenkte jeg ivertfall. Bare å komme frem til åttende kilometer så er det bare nedover til mål.

Tredje intervall gikk for mitt vedkommende på 40:42. Jeg kjente at det begynte å gå vesentlig tyngre. Pause eller ikke – 30km i fire blank tempo begynte å sette sine spor i en halvgammal kropp.

(Foto: Bjørn Johannessen. Se hovedreportasje fra løpet på kondis.no her! Link og flere bilder fra hvert enkelt løp finnes i slutten av innlegget.)

Intervall nr 3,4,5,6 og 7 gikk med refleksvest. Her ser du starten på intervall nummer fire. Dette var den siste ti kilometern jeg løp før det smalt. Selve løpet i seg selv var ikke så gærn’t. Jeg hadde håpet på et nytt sub 41 løp men det var ganske tungt å ta seg rundt på 42:40.

Jeg og Christopher var flinke med å slappe av og restituere mellom dragene. Rutinen ble fulgt til punkt og prikke. Dusje. Pasta. Smashbolle. Carlsberg. Enn så lenge var jeg positiv. Jeg hadde spøkt mye om at det var drag fem det virkelig kom til å bli jævelig.

40km og halveis. Jeg var småsliten – men det skal man jo være halveis. Mellom drag fire og fem sovnet jeg selv. zZzzZzzz…….

Kl 2345 bråvåknet jeg av en stemme som sa “Det er FEMTEN minutter igjen til start!”

Jeg slo opp øynene. Tittet i taket. Jeg registrerte hva som hadde blitt sagt men det kunne da ikke være mulig!? Det var jo bare 2-3 minutter siden jeg hadde lagt meg etter forrige drag!

Jeg følte meg helt tom. Bare tanken på å bevege seg var helt uvirkelig. Mens jeg hadde sovet hadde noen stjålet motivasjonen min. Noen hadde kastet meg ned i et sort hull. Det virket helt umulig å komme seg ut.

Jeg skjønte at jeg mest sannsynlig hadde gått på en smell ernæringsmessig – eller skjønte jeg egentlig det? Nei, det tror jeg ikke. Men jeg skjønte det i ettertid. Da jeg endelig fikk mobilisert krefter til å reise meg opp startet andre bare å le.

Det verste var jo at vi bare var halveis! Hvordan kan man smelle så utrolig etter å “bare” ha løpt 40km?

Det er et ordtak som sier noe slik som “If you start to feel good during an ultra, dont worry – it will go over!”. Det er et morsomt ordtak. Knekken jeg fikk halveis var faktisk godt for noe. Det ble ikke værre. Det ble bare bedre. Det er viktig å huske uansett om man løper 5km, 10km, halv eller hel! Jeg har erfart det selv mange ganger at det nettopp er slik, men det er veldig lett å glemme når man er langt nede.

(Foto: Bjørn Johannessen. Se hovedreportasje fra løpet på kondis.no her! Link og flere bilder fra hvert enkelt løp finnes i slutten av innlegget.)

Når jeg kom meg ut på femte drag var det ikke så ille. Kanskje var det gelen jeg trykket i meg før start som gav litt krefter. Jeg hadde jo mer eller mindre havarert, men det var mindre smertefullt å løpe enn å ha pause og det var jo positivt!

46:20 fortalte klokka da jeg kom i mål. Etter dette sov jeg heller ikke noe mer. Carlsberg uten alkohol gikk alltid ned uten problemer – men pastaen derimot. Jeg måtte kjempe for å få i meg maten. Det var kvalmt.

Kroppen var ikke veldig sugen på næring. Heldigvis kom ingenting opp igjen. En ting er sikkert – etter åtte drag og åtte pastakopper tror jeg neppe jeg vil spise dette på en god stund. Ja jeg vet – jeg BURDE ha variert med noe annet. Da gjør vi det neste gang!

(Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Jeg er litt usikker på når dette bildet som er tatt av Bjørn Hytjanstorp er tatt – men jeg tror det er etter start på drag nr fem. Jeg er egentlig mest forbauset over at jeg smiler. Et kult bilde. Reflekstoget er på vei!

(Foto: Bjørn Hytjanstorp)

Dette bildet er tatt 30 minutter senere. Smilet er borte. Jeg registrerer knapt flashen fra blitsen. Et kult bilde ble det ivertfall! Takk Bjørn Hytjanstorp!

(Foto: Bjørn Johannessen. Se hovedreportasje fra løpet på kondis.no her! Link og flere bilder fra hvert enkelt løp finnes i slutten av innlegget.)

Klokka 0300 var det tid for det sjette draget. Himmelen hadde nå åpnet seg. Det er derfor vi står på en slik rekke for å få de siste sekundene med tak. Hvorfor vet jeg ikke – vi kom uansett til å bli gjennomvåte om kun få minutter. Formen var betraktelig bedre enn tre timer tidligere. Jeg var motivert til å bli ferdig med draget. Da var det bare to igjen. Målet for resten av haldenturen var å beholde plasseringen. Jeg hadde et forsprang på 14 minutter ned mot neste mann på listen. 14 minutter høres kanskje mye ut – men det føltes mer som 14 sekunder siden man ikke aner hva som vil skje.

Allerede fra start ble jeg løpende sammen med Arne Chr som fortalte meg at hans mål var å beholde sin plassering. Holdt jeg følge med han beholdt jeg min plass. Vi løp sammen hele draget. Det var det første draget jeg ikke løp alene og det var deilig å endelig ha litt selskap tiltross for at det eneste vi utvekslet av ord med hverandre var setningen “Går det bra?” 45:58 ble tiden. Fornøyd.

(Foto: Bjørn Johannessen. Se hovedreportasje fra løpet på kondis.no her! Link og flere bilder fra hvert enkelt løp finnes i slutten av innlegget.)

Syvende drag. Klokka er 0600. Siste drag i refleksvest.

Jeg husker ikke helt ordlyden i historien men en av deltagerne fortalte en vittig historie etter draget som gikk kl 0300. Jeg prøver å gjenfortelle.

De hadde vært tre stykker som løp sammen i sprutende regnvær langs veien. Det hadde kommet en rød bil som hadde stoppet for å ta en nærmere titt på disse tre løperne som løp ute kl 0300 natt til søndag.

En i bilen hadde da fortalt de hvor tilbakestående de var som var ute å løp midt på natta =)

Tilbakestående Espen kjørte samme taktikk som sist. Jeg la meg bak Arne Chr for å sikre plasseringen. Det som imponerer meg med Arne Chr er hvor utrolig jevnt han løper. Han har deltatt flere ganger tidligere også – og han løper like jevnt hvert eneste år.

Denne gangen klarte jeg ikke å holde følge helt inn – men med 40 sekunders tap hadde jeg fremdeles 13 minutters margin på siste draget for å beholde plasseringen. Vi var nå oppe i 48:47.

(Foto: Bjørn Johannessen (bildet er croppet til bruk her). Se hovedreportasje fra løpet på kondis.no her! Link og flere bilder fra hvert enkelt løp finnes i slutten av innlegget.)

Her har du forresten Christopher og Kim fotografert tidligere i løpet. Jeg hadde gleden av å løpe sammen med disse to deler av dragene. Det var som regel disse to som enten befant seg rett foran eller rett bak meg. Christopher slo meg også på femte draget. Eller – han gruste meg som han selv ville sagt det =)

Klokken hadde nå blitt 0900 og det var bare en liten runde igjen før moroa var over for denne gang. Det var lyst og ikke behov for noe refleksvest lenger. Siden det tar krefter å fjerne startnummer fra refleksvesten og flytte over til jakke – beholdt jeg selvsagt refleksvesten.

Jeg foreslo 5:30 tempo på siste. Jeg ble utrolig glad da det var stemning for det – men de lurte meg! Det gikk raskere. Jeg husker følelsen av å passere 5km og høre Ole Richard (arrangør, motivator og tidtagersjef) skrike oppløftende ord. Arne Chr lå nok et minutt foran meg og det var først da jeg passerte åtte kilometer at jeg ble nesten sikker på at jeg ikke ville tape tretten minutter de neste to kilometerne.

Når den verste kilometern opp mot kiwien var ferdig var det bare en kneik igjen før nedoverbakkene startet.

(Foto: Bjørn Johannessen. Se hovedreportasje fra løpet på kondis.no her! Link og flere bilder fra hvert enkelt løp finnes i slutten av innlegget.)

På en veranda ved bakken sto det en glad haldenser med kubjelle og skrek ” B A K K E S P U R T ! “ .

Jeg måtte le. Jeg “spurta” bakken i 6 blank tempo. På toppen tittet jeg på klokka. Skal jeg prøve å subbe 50 min da? Jeg økte farten. Kilometer nr 79 gikk i 4:15 fart og kilometer 80 i 3:58 fart.. Det ble sub 49.

Da jeg kom i mål takket jeg Arne Chr som kom inn et minutt før meg for drahjelpa og motivasjonen de siste dragene.

(Foto: Bjørn Johannessen. Se hovedreportasje fra løpet på kondis.no her! Link og flere bilder fra hvert enkelt løp finnes i slutten av innlegget.)

Vi hadde begge nådd målene som ble satt de siste timene. Vi var fornøyde. Vi var endelig ferdige. Det var også bra noen fikk dokumentert sakkosekkene i øynene mine.

Helt til slutt vil jeg takke Bjørn J og Ole Richard for et fantastisk moro og bra arrangement! Vi får håpe for andre som sikler på deltagelse i dette løpet at det vil bli arrangert flere ganger i fremtiden også! Takk til alle jeg møtte i Halden for å bidra til motivering og galgenhumor utover natta.

Det som er fint med å ha vært med på 8x 10 000m er at de 8 x 1000m jeg kommer til kjøre i vinter blir som en lek i forhold!

Gjermund Sørstad vant overlegent og var kun par minutter unna løyperekord. Når man løper alle dragene på sub 40 trenger man egentlig ikke si så mye mer. Tidene taler for seg selv.

Stort grattis til Hilde som var raskest i kvinneklassen!

Her finner du RESULTATENE.

Her finner du Halden Ultra på kondis.no

Du finner også løp og egen dekning pr løp. (det er her de fleste bildene er hentet fra)

Halden Ultraintervall 2012 hadde 30 påmeldte. Noen måtte dessverre bryte, mens andre aldri kom til start. I år var det 16 som fullførte alle åtte dragene.
Nå skal det bli digg med noen dager løpefri =)

ps! Hvis du løp Halden i år eller tidligere. Hvordan opplevde DU løpet?